Saxenborg Gård
Gårdens historie
Saxenborg Gård var opprinnelig en bygselplass, og fikk navnet Saxvikplassen etter bygsleren Jon Saksvik fra Malvik.
I 1811 ble Saxenborg skilt ut fra Rønningen og solgt til kjøpmann og legatstifter Ole Olsen Qvam. Han oppfører det gårdsanlegget vi i dag kjenner som Saxenborg Gård. I 1838 ble gården solgt til kjøpmann Jacob Johannes Carstens, og har vært i denne slektens eie fram til dagens eiere kjøpte det i 2013.
Saxenborg ble vernet i verneklasse A med hensynssone i 1975. Husene er et svært godt bevart lystgårdsanlegg, og eierne ble i 1986 tildelt Adresseavisens og Fortidsminneforeningens pris.
(Kilde: Strinda Historielag)
Verneprisen 2023
Vinner av verneprisen 2023
Saxenborg Gård vant Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris 2023
Jorunn S. G. Moslet og Torgeir Moslet på Saxenborg Gård tildeles Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris 2023. Prisen på 100 000 kroner får ekteparet for arbeidet med å bevare Saxenborg Gård og bygningsmiljø i Trondheim.
Les artikkelenDet Qvamske legat
Ole Olsen & det Qvamske legat
Oles Olsen Qvam ble født i Inderøya 16.april 1766. I Trondheim spilte han i flere år i militærmusikken, før han måtte gi seg på grunn av sviktende helse. I en alder av 28 år gifter han seg med enkefru Karen Mogensdatter Berg som drev en landhandel i Bakklandet nr. 14. Giftermålet gav ham også borgerskap i Trondheim, og han tok over virksomheten. I tillegg til landhandelen, eide han brygga rett over gata, og nabogården. Ole O. Qvam var opptatt av yrkesutdanning og opprettet en arbeidsskole der det ble undervist i håndverk i tre, metall og bein.
Han var ellers en meget godt ansett mann, og var blant annet verge for Bakke kirke og medlem i Strinden bygdekommision. Han fikk også Danebrogkorset i sølv av kongen i 1813.
Fra oppveksten på Inderøya tok han med seg en interesse for sauehold, og det var nok med tanke på saueavl han i 1811 kjøpte eiendommen som skulle bli Saxenborg Gård. Fru Qvam var hele 26 år eldre enn Ole, og døde bare 6 år etter kjøpet av eiendommen. Ole O. Qvam selv levde til 1836, og hadde da opparbeidet en anselig formue, som i hovedsak ble testamentert bort til slekt, venner og tjenere. Arbeidsskolen, som nå holdt til på Lademoen, fikk 200 spd til et fond for reparasjon og vedlikehold. Resten av formuen ble delt i to, der en del skulle gå til hjelp for fattige fiskere, og den annet til et legat som skulle hjelpe fram saueavl i Strinda.
Legatet skulle gå til innkjøp av får av engelsk eller spansk rase, som skulle deles ut til "de vindskibeligste, ædrueligste og retskafne mænd i prestegjældet, hver et par uten betaling, men under forpligtelse av i 3dje aar fra dette par faars mottagelse at levere frit et par unge får til anden bra mand i prestegjældet, som endu ingen har faat av denne race,..." Først i 1861 kom det Qvamske legat til nytte, da det ble kjøpt inn 2 værer og 10 søyer av rasen Oxford Down, en rase særlig skikka til ullproduksjon.